Votter må en ha!!

Etter en ganske så stri tørn som gressenke noen dager, er mannen min endelig hjemme igjen. Det ble litt tøffere en jeg rekna med da jeg ble sjuk. Det er ikke moro når en skal være mor i tillegg, og kroppen ikke er helt med på notene. Det er godt å ha mennesker rundt seg som hjelper til når det trengs. Dagen i dag har vært litt "fjern" for å si det slik. Deilig å slippe ned skuldrene nå når far har kommet hjem. Jeg er en stor beundrer av aleneforeldre. De må være mer organisert enn det jeg er i alle fall. De skulle startet kurs for slike som meg!



Litt har jeg gjordt. 3-åringen har litt dårlig med votter, så nå har han fått to par votter til å ha i barnehagen. De skal vel ikke komme bort så lett. Måtte jo lage ett par orange da, ettersom det var oktoberfargen på hobbyboden. Også kan jeg jo ikke lage to helt like jeg da. Det er visst bare slik jeg er.

Nå skriker symaskina etter meg, og i kveld er det andre ting som må prioriteres. Så vi får se i morgen. Kanskje min kjære mann kan ta med seg ungene en liten stund. Pedaler, knappnåler og skjæreutstyr er ikke så lett å kombinere med to små. Det er jo lenge til i morgen kveld.