I dag har det vært en kaos dag på jobb. En springe-føttene-av-seg-og-likevel-ikke-rekke-det-man-skal-dag. Så når stengetiden var der, og kassen talt opp, tar det litt tid å få hvilepulsen på plass igjen. Kjøreturen hjem på en halvtime er ikke så helt konsentrert, så det er greit å komme bak en bobil fra Tyskland. Det kryr av slike her nå, og vanligvis er de fleste et irritasjonsmoment, særlig om en skal rekke noe. Grei flyt i trafikken på smale vestlandsveier med masse flott natur rundt, henger ikke sammen med turister med litt for store kjøredoninger (etter kjøreferdighetene) som ønsker å suge til seg alle fine synsinntrykk langs sognefjorden. Men i dag var det greit å ha heng på denne kjempen fra Tyskland. Og etter noen kilometer på grusvei der en ikke traff en av disse tar-hele-bredden-av-veien-og-ikke-kan-å-rygge-doningene fra det store utland kunne jeg stoppe ved vår grønne postkasse. Den var full. Mest pga en herlig pakke fra en hemmelig julivenn.
Sola skinte på meg, etter en regnfull dag, (Leses med diktleser stemme) og jeg satte meg ned der i veikanten. Gode følelser strømmet på mens jeg strevde med å komme meg forbi all teipen.
Inni pakken var det tre nøster med et garn jeg ikke har sett før. Spennende. Om noen har gode forslag til hva det kan brukes til, er jeg takknemlig for tips. I tillegg til garnet var det te og et fint innpakket lys. Det fulgte med et kort med et hint om hvem min venn var. Tror jeg vet hvem det er. Her er bildet av den fine gaven jeg fikk: Er den ikke flott. Dette er bare så moro å være med på.
Å få en slik gave etter en slik dag, var herlig. Tusen takk til min hemmelige venn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar