God Jul

Først av alt håper jeg for alle mine lesere at de første juledagene har vært fine. Og jeg vil benytte anledningen til å ønske at de gjenværende dagene vil fylles med glede og julefred.

Så over til syfronten. Jeg laget en hel del slike snøreposer til julegaver i år. Mønsteret fant jeg i Timotei sin blogg.(Må lære meg en måte å linke til andre sider på en enkel måte) Hun har lagt ut en flott og enkel beskrivelse på hvordan disse lages. Og når jeg skrev ut bilder av guttene og brukte de som lommer, ble det personlige gaver til besteforeldre og faddere og andre nære. Jeg laget nærmere 10 av de, men det ble bare disse to jeg tok bilde av. Laget også noen mobillommer, som heller ikke ble tatt bilde av.




For meg ble denne juleoppkjøringa en ny påminnelse om at det å ha Sjøgren påvirker dagene. Jeg lovet meg selv at denne adventstiden skulle jeg ikke stresse, bare ta dagene som de kom. Det gikk bra en god stund det, helt til ungene ble sjuke. Først den eldste og så den yngste. Planene om å gjøre litt hver dag, også fikk det bli som det ble, hadde ikke lagt inn slike variabler i formelen, og stresset krøp inn sakte men sikkert. De gangene jeg stoppet opp litt, tenkte jeg at om ikke det skjer et under nå, så blir jeg syk. Og ganske riktig. Infeksjoner ble holdt i sjakk av mengder med drikke, til influensaen dyttet meg overende dagen før lillejuleaften. Grøtfesten med svigerfamilien lille julaften ble flyttet fra vår stue , og jeg flatet ut mens mannen og guttene dro dit. Julaften var mannen på dagvakt, og jeg var et godt stykke unna mål når han kom hjem igjen. (Mål som hadde blitt redigert opp til mange ganger de siste dagene). Men juletreet var pynta, og ribba var i ovnen, så det ble jul, enn litt forsinka i forhånd til planen. Guttene fikk masse flotte gaver og var vel fornøyde etter kvelden.

Jeg må vel lære en gang vel. Å unngå stress helt er vel ikke mulig, men det må gå ann å minimalisere det. Jeg kan ikke leve på en slik måte at jeg er syk alle høytider og merkedager. Det er utrolig frustrerende å måtte ta slike hensyn hele tiden. Jeg føler at jeg må skru krava ned etterhvert, og jeg føler at det er urettferdig ovenfor guttene og de andre rundt meg også.

Nei dette ble litt vel negativt. Jeg har det ikke så ille, det er mange som har det værre enn meg. Jeg har ikke en sykdom en dør av, og dette skal jeg lære å leve med.

Litt fra Julesangen:
HIMMEL PÅ JORD
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet ett sted

Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
Her jeg bor

Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent

Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
der jeg bor

Jeg er ikke alene der jeg bor

Ha noen riktig fine juledager.

Krikri