søndag 12. juli 2009

Litt fremdrift og litt livsfilosofering.....

Her har vi visst nok ferie, jeg og ungene i alle fall. Vi får kalle det en aktiv ferie da. Får liksom ikke helt tid til å sitte så mye med håndarbeid og den nye symaskinen min er kanskje den som har fått slappe av mest. Vi får håpe at den får mer å gjøre til høsten, når ting roer seg litt.

Det jeg har fått gjordt er å få en start på hobbyboden sitt årsteppe. Har fått malt det meste på de fem første bildene og så vidt begynt å brodere. Det er noe jeg kan sitte med i pausene.


Det blir mer tid for livsfilosofering egentlig. Tankene er jo der selv om resten er opptatt av andre ting. Hva er egentlig livet, og hvordan bruker vi det. Det å leve der man er og ta seg tid til å nyte de små gleder i hverdagen. Jeg er for ofte ett eller annet sted i fremtiden eller så graver en seg ned i fortiden. Men guttene mine f.eks. er 5 og 3 akkurat nå, og om jeg skal oppleve disse herlige, koslige, umulige, akkurat nå ofte utrolig skitne, lekne og alt det andre gutter er i den alderen, så må jeg være tilstede i nåtiden jeg også. Dagene bare raser av gårde, og i stedet for å vente på at neste opplevelse skal komme, så kan en oppleve akkurat denne dagen.

Vi har et Inn På Tunet -tilbud mannen min og jeg. Det vil si at i vårt tilfelle så kommer det 6 eldre herlige mennesker opp her på gården en dag i uka. Et fellestrekk med de som kommer hit er at de har en eller annen demenssykdom. Noen husker mye mens noen har en vesentlig minnesvikt. Disse menneskene har lært meg veldig mye, ikke bare det å lage mat på tradisjonellt vis, men også det å glede seg i nuet. For noen så er det som skjer her og nå, det de har igjen. Den siste gangen var 3åringen min med. Han koste seg sammen med dem, og de koste seg med å ha han med. Det var fantastisk å se den kontakten de fant. Jeg må si at tankene mine rundt det å leve mer i nuet fikk mange impulser.

Jeg og minstemann skal ut på sykkeltur nå tenkte vi. De to andre dro på en lang tur, så vi får ta et litt enklere alternativ. Kanskje får vi hilse på noen av sauene våre også. De er på ferie ikke så langt unna.

Nyt livet her og nå, det kommer ikke i reprise.

Sommerhilsen fra Krikri

1 kommentar:

Tingelingeling sa...

Det er så sant så sant!! Det er viktig å nyte øyeblikket!
Ikke lett for meg heller å få gjort så mye på denne tia, men jeg forsøker å nyte de små fremskritt.
Hyggelig å lese om dine betraktninger og opplevelser!!
Klem!