Noe små smakebiter av det som blomstrer i hagen tross alt:
Tusenfryd:
Morelltrærne våre prøver på nytt dette året også:
Og det som er mest villig akkurat nå:
Løvetann. Utrolig flotte synes jeg. Klarer ikke helt å bli sinte på de.
En annen ting som er fokus i mitt liv akkurat nå, er MAT. Jeg kan ikke skryte av at jeg er noe særlig til kokk. Egentlig har jeg prøvd å unngått å være på kjøkkenet mer enn jeg må. Så det er litt rart at jeg har blitt opptatt av dette. Men det er vel slik at ungene mine er litt skyld i det, og det at jeg har funnet ut at jeg ikke har godt av å spise kumelk og gluten for flere år siden. Det er ikke så lett å leve på pose og boksmat når maten ikke kan inneholde to så vanlige ingredienser.
Neste trinn på veien til mitt fokus akkurat nå var at noen sendte meg denne boka her med et lite hint om at dette kanskje kunne være noe for oss, og særlig yngstemann.
Det tok ei stund før den ble noe mer enn interessant lesing, og jeg har ikke tatt dette helt ut, men jeg prøver meg litt, og jeg lærer noe i prossessen.
Boka er skrevet av en familie i Danmark, som gjennom å ha kuttet ut gluten, kumelk, sukker og mest mulig E-stoffer har blitt en ny familie. For meg er litt sånn at det nesten er for godt til å være sant. Det at astma, allergi, luftveisproblemer blir borte, og at en gutt med autisme kan få et normalt liv, blir litt mye. Men jeg har selv stabilisert stoffskifte ved å kutte ut melk, og vet at mat betyr mye. Så jeg tenker at dette er noe jeg kan prøve, noe jeg kan gjøre for å gi ungene mine, mannen min og ikke minst meg selv en bedre hverdag. Jeg vil rett og slett ikke ha det uprøvd. Og nå har jeg tatt noe skritt i riktig retning føler jeg. Jeg lager mer mat fra grunnen, bruker masse frukt og grønnsaker og bruker ikke sukker, gluten og kumelk i det jeg lager. Og har funnet meg enda en bok. Den handler om supermat. Det får jeg skrive om senere en gang. Det jeg har oppnådd så langt er at jeg faktisk har litt mer energi. Og det er ikke det dummeste en kan oppnå.
På syfronten er det litt labert for tiden, men det blir sydd litt nå og da, så det er ikke helt stopp. Kjenner at jeg savner det nå.
Ha ei riktig god pinse alle sammen.